ProZ.com translation contests »
32nd Translation Contest: "Movie night" » Norwegian to English » Entry #36695


Source text in Norwegian

Translation #36695

Trengte vi en nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott»? Mange har jo sterke nostalgiske følelser for den tsjekkoslovakiske originalfilmen fra 1973, som NRK har vist hver julaften siden 1990-tallet.

Våre hjerter smelter fremdeles ved synet av Libuse Safránková som Askepott og Pavel Trávnícek som den kjekke prinsen, og – ikke minst – lyden av legendariske Knut Risans myndige fortellerstemme.

Så hvorfor lage en ny versjon? Svaret er at markedet (publikum) åpenbart vil ha det. Da Nils Gaup lagde en pen og pyntelig nyinnspilling av «Reisen til julestjernen» i 2012, gikk hele 462.000 på kino for å se den. «Tre nøtter til Askepott» har potensialet til å overgå dette. Dette er en nemlig en susende godt fortalt eventyrhistorie, der alle de klassiske elementene er på plass, pluss storslagne bilder av norsk fjellandskap i sin fineste vinterskrud. Og best av alt – Astrid S er bare helt prinsesse i hovedrollen! [...] Hun er selvsagt kjent som en av landets mest habile popstjerner, men har hun også et talent som skuespiller? Etter å ha sett denne filmen, er svaret så avgjort «ja».

Hun har den nødvendige auraen og «it-faktoren» og føyer seg lett inn i rekken av klassiske eventyrfigurer med prinsessestatus som en mulig fremtidsvisjon. [...]

Og bare vent til du får se Ellen Dorrit Petersen som stemora! Ja, vi har sett flere slemme stemødre på film, en slitsom og urettferdig klisjé for virkelighetens stemødre.

Petersen går imidlertid inn i rollen med et infernalsk uttrykk, godt hjulpet av sminkør og hårdesigner Asta Hafthorsdottir og kostymedesigner Flore Vauville. Hun kan skremme vettet av de minste med sitt fryktinngytende utseende og iskalde stemmeleie.[...]
Filmen er regissert av Cecilie A. Mosli, kanskje mest kjent som skuespiller fra filmer som «Naboer», «Orps», «Skjult» og «Kompani Orheim». Hun har imidlertid også vist seg som en kapabel regissør av episoder av «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» og «Grey’s Anatomy».
Hennes første spillefilm er feiende flott, med en tydelig sjangerforståelse, et gjennomført stilistisk uttrykk og en stødig fremdrift (og her må klipperne Perry Eriksen og Jens Christian Fodstad nevnes).

Man kan mistenke at ett av filmens mål er å gi publikum assosiasjoner til «Frost», og den treffer i så fall godt på referansene, både i skala, utseende og fortellerteknikk. Spenningsmomentet er kanskje ikke det store, for alle vet jo hvordan dette skal gå, men underholdningsmomentene er mange.
Det er derfor rimelig å anta at dette blir en av vinterens største kinosuksesser!
Did we need a remake of Three Wishes for Cinderella? Many will feel a strong nostalgic bond with the Czechoslovakian original from 1973, which has been aired on Norwegian TV every Christmas Eve since the 1990s.

Our hearts still melt at the sight of Libuše Šafránková as Cinderella and Pavel Trávníček as the handsome prince – not to mention the sound of the legendary Knut Risan’s authoritative Norwegian narration.

So why a new version? The answer is that the market – the public – is clearly hungry for it. Nils Gaup’s inoffensive remake of Journey to the Christmas Star in 2012 pulled no fewer than 462,000 people into cinemas.

Three Wishes for Cinderella has the potential to be even bigger. It’s an incredibly well-told fairytale, with all the classic elements in place, plus the stunning backdrop of the Norwegian mountains in all their winter glory.

Best of all, Astrid S is a total princess in the lead role. [...] She’s known, of course, as one of the country’s most talented popstars, but does she also have any acting talent? Having watched this film, the answer is a resounding yes. She has the necessary presence and “X factor” and slots seamlessly into the canon of classic fairytale characters with dreams of one day being a princess. [...]

And just wait until you see Ellen Dorrit Petersen as the stepmother. We’ve seen plenty of wicked stepmothers on the silver screen, a tired and unjust trope that does their real-life counterparts a disservice. But Petersen throws herself into the role with a truly infernal demeanour, helped along by make-up artist and hair designer Ásta Hafthórsdóttir and costume designer Flore Vauvillé. She’ll scare the life out of the littlest ones with her fearsome appearance and icy voice. [...]

The film’s director is Cecilie A. Mosli, who is perhaps best known as an actor in films like Next Door, Orps, Hidden and The Orheim Company, but has also proven a capable director of episodes of Mammon, Acquitted, Home Grown and Grey’s Anatomy. Her first full-length feature is a triumph, with a clear understanding of the genre, flawless stylistic expression and great pacing (credit here to editors Perry Eriksen and Jens Christian Fodstad).

You might suspect that one of the film’s goals is to prompt associations with Frozen, and in that case it certainly delivers in terms of scale, appearance and narrative technique. The element of suspense is perhaps lacking, because we all know how it will end, but there’s plenty of entertainment along the way.

So it’s fair to assume this will be one of the winter’s biggest box office hits.


Discuss this entry