[…] «Jeg har et forslag.» Den lente seg forover, slik venninnen min, April, gjør når hun skal til å fortelle en hemmelighet, selv om ingen av hemmelighetene hennes er spesielt saftige. Eller ordentlige hemmeligheter, for den del. «Hvis du ikke sier til noen at jeg er her, kan jeg fikse øynene dine.»
«Gå ta banen!»
Den blunket noen ganger. «Det er det jeg prøver på.»
«Det jeg mener, er at du ikke kan gjøre det!»
«Hvorfor ikke?»
«Tja, det er ingen andre som har klart å fikse øynene mine, bortsett fra med briller.»
«Jeg har visse evner. Det kommer du til å se, hvis …»
«… jeg ikke forteller noen om deg?»
«Akkurat slik er det, det er poenget.»
«Hvordan vet jeg at du ikke kommer til å blinde meg? Du kan være som en av disse telefonselgerne som lover alt mulig, men bare lyver.»
Den begynte å vifte avvergende med hendene igjen. «Jeg gjør ikke noe sånt mot et vesen som ikke har gjort meg noe vondt.»
«Så det betyr at hvis jeg gjør deg noe vondt, kan du gjøre meg blind?»
«Det finner du ut av hvis det skjer.»
«Og hvis du fikser øynene mine, og jeg ikke forteller noen om deg, forsvinner du fra jordene våre?»
«Akkurat slik er det!» […]

[...] «Jeg har et forslag.» Den lente seg fremover slik vennen min April gjør når hun skal fortelle en hemmelighet, selv om ingen av hemmelighetene hennes er spesielt gode. Eller hemmeligheter i det hele tatt. «Hvis du ikke forteller noen om at du er her, kan jeg forbedre synet ditt.»
«Ja, særlig!»
Den blunket noen ganger. «Ja, det er det jeg tenkte å prøve på.»
«Det jeg mener er at du ikke får det til!»
«Hvorfor ikke?»
«Ingen andre har klart å forbedre synet mitt, bortsett fra ved å gi meg briller.»
«Jeg har visse evner. Du kommer til å forstå, gitt at …»
«… jeg ikke forteller noen om deg?»
«Ja, det er helt essensielt, det er sakens kjerne.»
«Hvordan vet jeg at du ikke kommer til å gjøre meg blind? Det kan være at du er like troverdig som en typisk løgnaktig telefonselger.»
Den fortsatte å snakke om det samme emnet. «Jeg hadde ikke gjort noe slikt mot en skapning som ikke har skadet meg.»
«Så du sier at hvis jeg skader deg, kan du gjøre meg blind?»
«Det er informasjon som kun gis til dem som trenger å vite.»
«Og om du forbedrer synet mitt, og jeg ikke forteller om deg, da forlater du jordet vårt?»
«Det er det essensielle her!» [...]

[...] «Jeg har et forslag.» Det lente seg framover slik som vennen min april gjør når hun har lyst til å fortelle en hemmelighet, selv om ikke noen av hemmelighetene hennes er særlig gode. Eller hemmeligheter, for den del. «Hvis du ikke forteller noen om at jeg er her så kan jeg fikse øynene dine.»
«Den må du lenger ut på landet med!»
Det blunket noen ganger. «Det er det jeg forsøker å gjøre.»
«Det jeg mener er at det får du ikke til!»
«Hvorfor ikke?»
«Vel, ingen andre har klart å fikse øynene mine, foruten om med briller.»
«Jeg har visse evner. Som du vil se, så lenge ...»
«... Jeg ikke forteller noen om deg?»
«Det er essensen, det er det vesentlige.»
«Hvordan vet jeg at du ikke vil gjøre meg blind? Det kan hende at du er som en av de telefonselgerne som stadig lover ting, men som definitivt lyver.»
Det satte i gang med voksebevegelsene igjen. «Jeg ville aldri gjort noe slikt mot en skapning som ikke har gjort meg noe ondt.»
«Så hvis jeg skadet deg, så ville du ha gjort meg blind?»
«Det behøver du ikke å vite.»
«Og hvis du fikser øynene mine, og jeg ikke forteller noen om deg, så vil du forlate jordene våre?»
«Det er essensen!» [...]

[...]«Jeg har et forslag.» Den lente seg frem slik vennen min, April, gjør når hun skal fortelle en hemmelighet, selv om ingen av hemmelighetene hennes er særlig spennende. De er ikke ordentlige hemmeligheter heller. «Hvis du ikke forteller noen at jeg er her, så skal jeg fikse øynene dine.»
«Den kan du dra lenger ut på landet med!»
Den blunket noen ganger. «Det er akkurat det jeg prøver å gjøre.»
«Det jeg mener, er at du ikke klarer å gjøre det!»
«Hvorfor ikke?»
«Fordi ingen har klart å fikse øynene mine, bortsett fra med briller.»
«Jeg har visse evner. Det vil du forstå hvis...»
«... jeg ikke forteller noen om deg?»
«Det er det som er hovedsaken, selve poenget.»
«Hvordan kan jeg vite at jeg ikke blir blind? Du kan jo være slik som disse telefonselgerne som lover alt mulig, men de bare ljuger.»
Den begynte å vokse på og vokse av igjen. «Jeg ville aldri gjort noe slikt mot en skapning som ikke gjør meg noe vondt.»
«Mener du at hvis jeg gjør deg noe vondt, så kan du gjøre meg blind?»
«Du bør bare være klar over det.»
«Og hvis du fikser øynene mine, og jeg ikke forteller noen om deg, så vil du forlate eiendommen vår?»
«Det er akkurat det jeg mener!»[...]